Fagayas Xantos af Qacoll

Født: 5. juli 2009
Rase: Kooikerhund
Farge: Rød/hvit
Mor: SEUCH DKUCH Fagayas Qanga af Jambo
Far: Cirtap's Q-K Hertog Collin v Wolk
Kullsøsken: Xanti, Xit, Xelma, Xera og Xujo Xayonara
Kennel: Fagayas
Oppdretter: Katarina Hall
Høyde: ca. 41
Vekt: 12-13 kg
Patella: Fri

Xantos ble født som valp nr. 1 i et kull på 6 langt sør i Sverige. Vi hentet han den 28. august 2009 - den lykkeligste dagen i mitt liv. Xantos ble raskt knyttet til meg og de andre i familien, og skulle være der hvor vi var. Han var en nokså aktiv liten krabat som var både leken og kosen, men også veldig følsom. Det ble mye sosialisering og miljøtrening da han var valp - det en kooikerhund trenger spesielt mye av. Han ble også etter hvert med på timelange skogsturer - ikke nødvendigvis hvor vi gikk hele tiden (i og med at han kun var en liten valp). 

Han har alltid vært veldig glad i å gå på tur, og ynglingsplassen er nok på fjellet. Dessverre har vi ikke noen høye fjelltopper her på Sørlandet, men vi drar opp til Vesterålen 2 ganger i året, og da blir det fjellturer hver dag. Her hjemme nøyer vi oss med skogen, samt turene langs kysten ved sjøen. Xantos har aldri dratt langt avsted da vi var i skogen, så det føltes betryggende å ha han løs. Men selv om vi ofte er i skogen i mange timer, blir han uansett ikke sliten når vi kommer hjem. Det er mest de lange asfalt-turene som tar på kreftene - med skogsturer virker det bare som om han får enda mer energi, for han legger seg sjeldent til å sove etter slike turer. 

Mot fremmede mennesker har han alltid vært glad. Logrer så kroppen rister, og greier ikke å stå stille. Han skal gjerne opp i ansiktet til folk, noe som er en uvane vi ikke helt har greid å vende han av med. Jeg hører stadig vekk om kooikere som er skeptiske/tilbaketrukkne overfor fremmede mennesker, men der er Xantos jammen meg et stort unntak. Som valp skulle han hilse på alle som passerte, men dette har heldigvis gått over. Mot fremmede hunder derimot, er det noe annet. Etter at han ble overfalt av en stor rottweiler som valp, fikk han aldri det samme forholdet til andre hunder (før angrepet elsket han hunder like høyt som mennesker). ...

... Han ble ikke like glad da vi passerte noen. Han ignorerte dem og holdt seg unna. Dette har nå utviklet seg til noe mer negativt som jeg skal få vekk. Vi møter stadig vekk på bøllete hunder, eller hundeeiere som på død og liv skal ha hunden sin bort til Xantos, og dette går normaltsett aldri bra. Xantos trenger rolige hunder som ikke er bråe, og han føler seg presset hvis han må hilse i bånd. Og når vi møter slike dårlige eksepler, betyr dette dobbelt med trening.

Så det sier seg selv at Xantos er en følsom type. Hvis han havner oppi en ubehagelig situasjon, husker han det. Derfor er det viktig å prøve å unngå dette, samt trene så positivt som mulig. Xantos har likevel krevd at vi setter klare grenser og er konsekvente (men uten kjefting og bruk av vold). Men han er også veldig flink til å huske de positive tingene (er selvfølgelig de negative tingene som setter størst spor når det først skjer). Han byr stadig vekk på nye adferder - noen fanger jeg opp og forsterker.

Xantos har alltid vært en lettlært hund, og jeg ble stadig vekk forbauset over hvor fort han tok de forskjellige tingene. Bamse lærte han seg på to dager, samme med slalom mellom beina (for å nevne noen). Hundetrening ble den store hobbyen, men jeg brukte nok for lite lek som belønning da han var valp. I dag setter han godbit fremfor leke, men vi jobber med saken. Interessen for LP trening kom etter hvert, men det tok et helt år før vi startet for alvor. Da tok vi bronsemerket sammen, noe som var en fin motivasjon for videre trening. Stevne har vi ikke vært på enda, men vi regner med at det kommer snart.

Det er også andre hundesporter som jeg kunne tenkt meg å prøve på. Xantos er veldig glad i å spore frem til ting, så spor er noe som frister oss. Forhåpentligvis får vi testa det ut en gang. Det samme gjelder med agility. Han er veldig rask, og AG kunne vært en fin trening for oss begge - hvor begge må kommunisere med hverandre under fart.